Mange kvinner tenker sjelden på hva som skal til for å sikre at håret vokser til et viss nivå, og tar for gitt at dette er en ubetydelig prosess. Sannheten er at hårvekst ikke alltid er naturlig skjedd. I noen tilfeller kan vanlige hårtap være en indikasjon på noe underliggende patologisk. Her er en gjennomgang av hvordan hårvekst fungerer, samt noen vanlige patologier som kan forstyrre det.
Hvordan hår vekst fungerer
Hårproduksjon er en tre-faset prosess som kalles hårsyklus. Det består av anagenfasen, catagenfasen og telogenfasen.
Den anagenfasen er den lengste fasen av syklusen, og varer vanligvis fra to til seks år. Det er i denne fasen håret begynner å vokse. I denne fasen stamceller i hårrøttenea, de stengene som produserer hår internt, begynne å dele seg og produsere den nye håren som skal vokse ut.
Når håret begynner å etablere seg, går stamcellene fra anagenfasen inn i catagenfasen. Dette er en kortere overgangsfasen, som vanligvis varer noen få uker. Denne fasen betyr at hårsekkene er i ferd med å stenge seg, og kutte av den kontinuerlige blodtilførselen som de har forsynt tynne røtter med.
Den siste fasen, telogenfasen, oppstår når hårsekkene er fullstendig stengt, og tilføres ikke mer blod. Gjenværende deler av håret vil deretter begynne å falle ut, da det erstattes av helt nytt hår. Prosessen begynner først på nytt når all det gamle håret har falt ut.
Vanlige hårvekst-patologier
En av de vanligste hårvekst-patologiene er allele typiske skallethet. Dette er den kilden til genetisk håravfall hos både menn og kvinner, som er ganske vanlig. Det er vanligvis assosiert med en arvelig genetisk disponering, som forsvinner fra foreldrene. Denne typen hårtap er vanligvis symptomatisk, og er oftest ledsaget av tap av hår på kronen eller sporadisk håravfall på tanken.
Alopecia areata er en annen vanlig patologi som kan forstyrre hårveksten. Alopecia areata er et autoimmunsykdom som er assosiert med lav produksjon av melanin, og resulterer i tap av både hår og kroppsbehåring medføler. Denne sykdommen fører ofte til raskt håravfall, eller helt tiltak av hår. Denne sykdommen fører også ofte til depresjon, angst og stress.
Trakom kan også forstyrre hårvekst. Dette er en infeksjon som forårsaker harmløs svie, betennelse og brudd på hodebunnen og vevet rundt hårsekkene. Det er forårsaket av bakterier kalt Trichophyton, som raskt kan spre seg gjennom vanlig daglig kontakt. Dette fører til irreversibelt håravfall.
Kronisk telogen effluvium er også en sykdom som kan indusere hårtap. Dette er en tilstand som er forbundet med kontinuerlig ødeleggelse av anagenfasen, forstyrre den normale hårvekst-syklusen. Denne tilstanden fører også til at håret slutter å vokse og blir erstattet av en tynn hårvekst.
Behandling av hårvekst-patologier
Heldigvis er det flere måter å behandle patologier assosiert med hårvekst. Vanligvis anbefales det å ta medikamenter som kan bekjempe de underliggende patologiene. I tilfeller av autoimmunsykdommer kan immunterapi anbefales for å isolere og behandle celle immunforstyrrelser, som ofte er den underliggende gruppen av sykdommer.
Alternativt, medisiner som minoxidil, som er et hårvekststimulerende middel, anbefales ofte for personer som lider av hårtap. Dette stoffet kan påføres direkte på hodebunnen og får follikkelene til å bokstavelig talt vokse, gjenopprette sunne hårsekomponenter og begynne å produsere hår opptil fire ganger raskere enn før.
Kirurgiske prosedyrer, og for eksempel hårtransplantasjon, også anbefales for personer som ønsker å gjøre dette tiltaket. Ofte blir deler av friskt hår som er isolert fra donorområder, som- slør og nakke- transplanteres til hårtapområder, og etterlater ny voksende hår. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette ikke alltid er en gitt løsning, og at det kan ta flere måneder før resultatene blir tydelige.
Konklusjon
Det er viktig å huske at det å utvikle sykdommer som forstyrrer hårvekst ikke gjør deg mindreverdig eller annerledes enn noen andre. Patologier assosiert med hårvekst behandles ofte godt med medisiner, og hårtap anses ikke lenger som en uhelbredelig sykdom.
Mange alternative helsebehandlinger som oppmuntring til å ha sunne vaner, for eksempel et sunt kosthold, er også ofte anbefalt. Det er viktig å konsultere legen din for å avgjøre hvilken type behandling som passer deg best.
